Hvis du har lyst til å hilse på, eller kommentere generelt og ikke under noe spesifikt tema, kan du bruke “Skriv et svar”-feltet på denne siden.
Når du kommenterer, kan det hende du får opp en melding over kommentaren din hvor det står: “Din kommentar venter på å modereres.” Det betyr bare at jeg ser igjennom meldingene før jeg legger dem så alle kan se dem. Jeg ser at enkelte bloggere sliter med at de får inn reklame og slikt. Jeg vil jo ikke risikere at jeg begynner å reklamere for “forlengere” og “forstørrere” og andre muntrasjoner… (humre).
Så snart jeg har sjekket meldingen, blir den lagt ut på denne siden. Hvis det tar litt tid er det bare fordi jeg ikke er inne på internett akkurat da.
Uansett om du sender en hilsen eller ikke, så setter jeg veldig stor pris på at du er innom!
–
Ægh – tulling! Blitz i øya!!! Finn deg en annen hobby!
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
Hei.
Flere ME folk med blogg. Viste ikke hvem du var før jeg fikk sett avataren. Masse flotte dyrebilder du har på bloggen din, som fikk frem smilet mitt. Jeg stikker nok innom ved en senere anledning også.
Ønsker deg en fin uke!
Hei:-)
Nå har jeg sittet å kost meg med bloggen din, og den får meg virkelig i godt hummør. Jeg blir roligere på en måte, men ser gleden i ordene, dyrene og hva gården gir deg. Det må være underlig å reise derfra når en har etablert seg. Jeg etter som jeg forstår er det større og alt på et plan.
Jeg likte ideen om en slik dagbok, kanskje en skal slutte å skrive helse dagbok, men heller det som skjer i rundt deg, jeg bor vist i skogen, med masse hus i rundt meg. Det hadde blitt hva gjør naboene nå, og litt om alle froskene i hagen. Som jeg har sluttet å kysse på:-)
Det er en reise i ord her inne som jeg setter pris på,
lykke til på nygården og håper virkelig dere vil trives.
Klem fra Lykkefund!
Hei Lykkefund!
Så glad jeg blir for dine ord! Det er så godt at bloggen min gir deg godt humør!
Joda – nygården er større, med alt som trengs på ett plan så det blir mye lettere å være til når jeg har dårlige perioder og når bena mine ikke vil gå
Det er to etasjer, men den øvre etasjen trenger ikke jeg å bruke i slike perioder.
Og så er den nye gården like nydelig, bare med en annen type hus. Med samme skog-roen. Vi ser dyr hver gang vi er der (hvertfall i nærmeste nabolaget). Vi har sett rev, rådyr, elg, traner, gjøk og svaler hittil (utenom de “vanlige” småfuglene som er minst like vakre, men som jeg ikke har kartlagt). Så den samme eventyrverdenen vi finner her finnes også der.
Tenk at vanlig norsk natur er slikt et vakkert eventyr!
Humre – har man ikke kysset en frosk, så har man ikke riktig levd. Men jeg har også sluttet å kysse på dem nå. (internt notat til meg selv: jeg skal IKKE si at jeg har funnet min frosk…..)
Jeg har jo nemlig funnet min PRINS! (Sånn – der ble det rett.)
Stor klem til deg også!!!
Hei Kari
Stikker innom for å ønske dere en god uke på ny-gården.
Og så har jeg tagget deg.
Hvis du får lyst til å fortelle 6(u)interessante ting om deg selv kan du finne mer info her:
http://glamaalhambra.wordpress.com/2008/12/01/6-uinteressante-ting-om-meg/
Klem fra Glama
Hej.
Här kommer en hälsning från Sverige!
Jag träffade din bror Jan Erik och Karina under helgen och fick adressen till din hemsida eftersom jag också älskar djur!
Nu ligger du som en favorit och jag kommer att titta in till dig ofta.
Du är hjärtligt välkommen att besöka min sida.
Kram från Pia och Filur i Grums, Sverige
Hei Pia!!
. Ja, er du glad i dyr, så har vi noe felles.
Så kjempekos det er med besøk fra Sverige
Jeg skal tusle meg inn på siden din og lese litt. Jeg har bare vært innom såvidt enda, og sett på hvor vakker Filur er! Jeg gleder meg til å se mer.
Klem tilbake over grensen!
Kommer innom for å si at jeg tenker på deg, og for å gi deg en klem. En sånn farmorklem.
Takk skal du ha. Den trengtes i dag, så jeg holdt leeenge på klemmen.
Dagene er rare for tiden.
Hei Kari!
Takk for hyggelig melding på bloggen min! Ser ut til at bloggen din kan bli en blogg jeg kommer til å besøke. Får ikke sett så mye på den nå – er bortreist- men jeg kommer tilbake og leser litt mer. Liker det du skriver – og så er jeg veldig glad i dyr. Katter og hunder – men har hund selv!
Ha en fin helg!
Hei Valkyrien!
Snøkatt bildet ditt var herlig. Jeg anbefaler andre å besøke Valkyriens fotoblogg for en titt på den søvnige pusen.
Så kos at du kom innom
Takk for kommentarene dine. Hva slags hund har du *tusler inn på bloggen din* Ah – du har en hoffnarr
Nærmere bestemt en Bichon Frisè. Tanta mi har hatt en slik. Herlige små rottweilere, ja 
Hennes var mindre enn en katt, men jagde dem likevel veggimellom. Helt til den kom på besøk til oss. Da den ble sluppet ut av bilen, sto det ikke mindre enn fire katter der og ønsket den velkommen. De jublet i kor “næ – så søøøt hund”, og spankulerte rett bort til den for å hilse. Vi kunne nesten se at enkelte av hundens illusjoner brast. Da vi gikk tur, gikk de fire kattene og hunden på rad og rekke langs stien. Med visse mellomrom hoppet en av kattene over “den lille, søte hunden” for å komme et hakk lenger frem i køen. Stakkar. Vi var nesten redd den kom til å bli deprimert. Men jeg tror den var så overveldet at det gikk greit. Den dukket ikke engang, bare vandret videre midt i katteflokken.
Nei, nå snakker jeg meg aldeles bort igjen. Du skriver godt, og jeg har kost meg masse med bildene inne hos deg. Jeg er overbegeistret for at du har vært så heldig å få bilder av de to grevlingungene. Jeg kommer til å titte innom din blogg en del også.
Velkommen tilbake, og ha en riktig fin helg og reise
Gratulerer med dagen!
Takker så mye for alle de fine historiene og bildene som vi koser oss med så mye vi kan.
Hilsen din mammas bror som hadde med din pappa på rottejakt!
onkel og tante i Vika(sendte sms også)
Du er kjempeflink til å skrive historier!
Hei onkel og tante i Vika!!!! Så kos at dere er innom. Nå ble jeg kjempeglad! Og takk for bursdagshilsen og godordene. Jeg koser meg veldig med å skrive og ta bilder. Og så er det jo fryktelig morsomt å skrive om umulige onkler *rønnerglis*.
Bursdagen har gått stille og rolig for seg her i gården. Jeg har malt vegger på gangen, og med visse mellomrom har jeg krydret høna… Hihi. Jeg har med andre ord fått lus i hønsehuset, og imens jeg venter på lusemiddel krydrer jeg dem med hvitløk. Ikveld har vi hatt deilig biff til middag, og feiret litt. Ingen hvitløk til middagen – det føltes ikke så fristende akkurat nå
Hvordan går det med dere alle sammen? Jeg har ikke fått sms. Mobilen min er litt fiffig noen ganger, så det kan jo hende den har rotet den bort… (det er aldri jeg som roter.)
Kommer dere en tur til Selbu snart, da?
Oi – nå ble jeg pratsom… humre. På tide å køye snart, tror jeg. Takk og takk og takk for hilsen igjen!
Yess! Da ser jeg jo at jeg har vært hos deg før! Det gjelder å holde tritt av og til, har vært bortreist endel og det blir så mange blogger! Men nå har jeg lagt deg i bokmerkene mine, så da får jeg bedre oversikt!
Joda, jeg fotograferer litt dyr og sånn jeg også! De grevlingene er en mare, de bor rett utenfor huset til kjæresten min – og når de våkner av vinterdvalen blir jeg litt engstelig for min lille Asterix! Han tror jo han er Rotweiler! Og om vinteren er det rev der……..aldri fred å få! Har ikke fått tatt bilder av den ennå, men rådyr er det blitt!
Koselig med kontakt i bloggverdenen!
Hei Valkyrien
Jeg har sett grevling ignorere hund før.
Naboene fortalte at de har truffet grevling like ved her også. Jeg gleder meg veldig til å treffe på dem selv. Jeg håper din Asterix husker i siste liten at han ikke er en Rottveiler når han møter grevling neste gang. Humre. Vi får håpe at grevlingen overser ham, hvertfall. De trenger jo ikke egentlig å føle seg truet… Så kanskje de ikke forsvarer seg
Det blir spennende å se om du får bilde av reven også. Det er vakre dyr.
Vi snakkes
Jeg stikker innom deg med visse mellomrom, selv om jeg ikke skriver så mange kommentarer.
Hei igjen!
Ville bare si at jeg har ført meg opp som følger av bloggen din. Den er ikke på forsiden, da jeg i utgangspunktet bestemte meg for at det kun var fotoblogger jeg ville ha der. Men jeg har deg oppført under profilen min – da er det mye lettere å huske på stikke innom! Håper det er ok. for deg!
Valkyrien
Tusen takk Valkyrien
Jeg blir veldig glad for at du synes det er gøy å følge med på bloggen!
Vet du hva Kari? Nå har jeg forsøkt å legge inn bloggen din flere ganger hos meg – men den kommer ikke opp på noen av stedene mine! Ikke på profilen min eller noe! Fatter ikke hva det er jeg! Kan det være noe med at det er en annen type blogg du har? Men jeg har jo andre typer blogger på lista mi – så jeg skjønner ingenting!
Inntil jeg finner utav det, må jeg nok ha deg på bokmerker! Søren også!
Håper alt er bra med deg!
Hei Valkyrien
Så rart at du ikke klarer å lenke. Jeg er litt dårlig på dette datagreiene, så jeg skjønner ikke hvorfor. Men finner jeg ut av det så skal jeg få sagt ifra
Alt er bra her i gården. Litt lite innlegg akkurat nå, for jeg blir litt pjusk av de vårlige syslene. Men de er jo veldig trivelige, så jeg godtar så gjerne at jeg må hvile litt ekstra
Og de har meldt over en uke til med finvær! Juble!!
Hei Kari!
Sitter her og surfer rundt på nettet – og jammen havnet jeg ikke her på bloggen din! Terje fortalte for en tid sida at du hadde flytta til Selbu. Håper det står bra til med deg og dyrene dine – ser du har gården full fortsatt.
Klem fra Siri
Hei Siri!!
Det var jo morsomt! Her hos oss står det bra til. Vi nyter våren i fulle drag. Det er veldig spennende med vår i ny hage og nytt nærmiljø. Håper dere har det bare bra også!
Vet du – dette er aldeles merkelig, men jeg tenkte på deg i dag
Klem til deg og dine
Hyggelig å høre fra deg igjen! Lenge siden sist. Leit å se at du ikke er frisk, men ser av din fine blogg at du har fått et fint liv i Selbu. Herlig med så mye dyr! Vi har bare 2 for tida: en hund og en hest.
Skal forresten en tur til Selbu første helga i juni. Barnet skal spille håndballcup både lørdag og søndag inkl. overnatting – og jeg blir nok med på lasset…
Klem!
Nå har jeg endelig fikset dette med linkingen! Så nå har jeg deg inne på siden min! På forsiden også – for jeg ser jo at jeg får mye å gå gjennom etter en ukes tid! Og når du popper opp hver gang du legger inn noe nytt, er det mye enklere!
Ha en fortsatt fin uke!
Så kos, Valkyrien
Jeg blir veldig glad for at du synes bloggen er trivelig å følge! Denne postingen går i nykk og napp. Det er jo noen få dager som det ikke skjer så mye her i gården… Men det er ikke mange, hvis jeg bare er nærværende nok til å ha øynene godt med meg. Humre.
Å, glemte å si: Ha en god uke, Valkyrien
ÅÅÅÅÅ blir grønn av misunnelse:)))) Så mange flotte dyr du har. Jeg ha fryktelig lyst på hest også en gang i mitt liv, det er så majestetiske dyr.
Har kost meg inne på bloggen din og kommer gjerne igjen, så “snakkes” vi vel gjerne med jevne mellomrom på ME-forumet.
Gode tanker fra
Lene
Hei Lene!
Det er jo ikke få, såvidt jeg har forstått. Vi snakkes både her og på forumet, som du sier. Det er veldig trivelig å kunne ha slik kontakt.
Så morro at du kom innom. Du som er så glad i dyr kommer sikkert en vakker dag til å få både høns og hest. De er til utrolig stor glede disse dyrene når ting er litt vanskelig. Fortell gjerne litt om alle dine
Stor klem *klem*
Bloggen din er veldig bra. Leser den hver dag jeg
Heia!
Flott blogg!
Nå skal jeg følge deg, så link er lagt til min blogg http://solk.wordpress.com/
Ha en flott dag
Takk skal du ha
Jeg har vært innom bloggen din og sett på dine flotte puser og masse fine bilder av sommer og høst i Finnmark. Ha en riktig god dag og en flott høst der oppe i nord!
Hei Kari og Robert:-)
Håper alt står bra til m dere:-) I dag 28 sept kom årets første snø,så vi hadde marsj-tur fra Venna og beite i snøskura:-) home sweet home vettu sa vi alle 4 da vi var fremme e en time,de firbente hadde ikke sko så derfor ble d leietau,men fin trim for oss alle d:-) nå har vi siste innspurt på en totalrenovert stall,ting tar da alltid så mye lengre tid enn man tror…8 arvinger etter strek-koden er også kommet til gards,de er vel ca 2 mnd nå,så d er håp om egg til jul.
Hæsja har vi og fått gjort i år,så nå kan vinteren bare komme:-) vel ikke riktig ennå da…
Hilsen oss på Brannan
Hei
Nei, nå ble vi glad. Så morsomt å få hilsen fra dere på Brannan!! En av verdens beste plasser for både to og firbente. Humre.
Var det snø det som kom fra himmelen i dag, altså? (vil ikke vil ikke). Vi holder også på med å få til gode vinterforhold for hestene. Og vi kommer snart for å se på stallen deres! Jeg gleder meg skikkelig. Det blir spennende å se hvordan det har blitt.
Og så gøy at Strekkodens barn har kommet tilbake til farsgården da! Det blir spennende å se dem også. Har de topp/pannefjør?
Ja, vi må se til å komme på besøk snart! Det blir gøy
Vi snakkes!
Stor klem til alle dere
Hei igjen:-)
Koselig å høre fra dere igjen ja:-)
ja d er nok sists innspurt før vinter til oss alle nå med gjøremål utendørs,første frostnatt i natt her…
Vi har en pønker i familien,og da regner jg ikke med mg selv alltså:-) den ene hanen,og d er sjefen og,han har fått en arti topp,men resten får d nok ikke regner jg med. De er ca 2 mnd nå så d er håp om egg til jul da kanskje,hvis d ikke er bare haner da….
Ei riktig god helg til dere alle sammen:-)
Hilsen oss på Brannan
Ps dere må ta dere en tur ja:-)
Hei Kari!
Vil bare si at jeg har funnet bloggen din og har storkost meg med bilder og ord!
Tusen takk!
Jeg er bortimot sengeliggende og har ikke vært ute mer enn hos legen pluss 3-4 bittesmå turer, på to og et halvt år.Så dine naturopplevelser er som et glimt ut i en verden som nå er tapt for meg for en tid. Gleder meg til å følge deg videre. Du er fantastisk flink til å ordle!gge deg og det er artig å merke ditt gode humør (og din galgenhumor)!
Har lagt deg på bokmerker…
Jeg elsker også dyr, har verdens herligste ME-katt!
Han fikk flytte inn hos meg for å trøste meg etter at jeg fikk ME, og han er perfekt. Andre katter maler så høylytt at jeg ikke tåler lyden.
Men min Charlie gjør ikke det! Han mjauer ikke når han vil ut heller! Bare har sine særegne måter å si fra på at nå er det på tide å lukke opp døra, mamma! F.eks klatrer han opp på en stol og så tar han en pote forsiktig borti persienna…Han spiller på den!
Da skjønner mamsen alt!
Det betyr alt i verden å ha en skjønn liten pus liggende i senga. Særlig når jeg er kjempesyk, føler jeg en enorm ro når han ligger der stille og sover…mens jeg holder i en pote. Det er godt!
Jaja, jeg skulle bare si Hei!
Spennende med ny forskning! Har sug i magen av glede og forventning.
Klem fra Vigdis, lengst nord i landet!
Hei Vigdis
Jeg får tårer i øynene av å lese det du skriver. Dyrene er så utrolig mye verdt når man er så syk. Jeg tror ikke jeg hadde overlevd inni meg hvis jeg ikke hadde dem. Jeg kjenner godt igjen den enorme gleden ved å holde i poten til en liten en som sover stille i sengen. Noe nært og levende når alt annet har forsvunnet.
Stor, stor klem tilbake til deg. Og til Charlie. Hils ham og si at han har verdens viktigste jobb – å gi deg glede og holde deg oppe
Flinke pusen
kan være stolt!
Det er veldig spennende forskningsresultater som har kommet frem i media i det siste
. Jeg håper inderlig at dette bidrar til at vi får hjelp. Og til at du kommer opp og ut og kan nyte livet!
Jeg gleder meg til å høre fra deg igjen.
Hei igjen!
Så godt å se svaret ditt så fort! Nå ble jeg veldig glad!!!!
Jeg tror vi med ME er utrolig vare på hva som egentlig blir sagt. Og selv om vi bruker humor og har overlevelsesteknikker som det smeller av, så ligger det små spor etter oss som sier utrolig mye. Ditt stykke med Monster i skapet var som et jordskjelv for meg. Jeg følte uhyggen og redselen din som lå bak denne litt mer alvorlige anekdoten. Og jeg kjente meg igjen. Så inderlig.
Jeg har ligget mange ganger og tenkt at det er ingen som vet hvor tapre vi er!
Men det er dessverre mange som vet, blant oss som har det felles, denne sykdommen som spiser opp den vi egentlig er. Vi hører og ser hverandre på et uten-så-mange-ord- vis.
Så jeg er glad slike nettsteder som dette finnes. Jeg er virkelig imponert over bildene dine, og all livsgleden du formidler med dem. Og så bor du sør i landet og kan vise meg et helt annet dyre og fugleliv enn det vi har her nord!
Vi har ikke noe særlig skog her i Båtsfjord, og det gjør vel sitt til at vi ikke har så mange sorter fugl. Men vi ser iallfall de som er! Og vi ser reven på lang avstand. Og en sjelden harepus som virvler ned åssiden utenfor hos oss. Rein som beiter rett utenfor huset, vår og høst. Snøspurver! De er bra nydelige!
Jeg kommer fra Molde egentlig, så her er en annen følelse for naturen jeg er vant til. Men det er mye bra her også!
Jeg elsker å sitte i båten vår som heter Turteldua… i midnattsol ute på fjorden, dra opp fisk og drikke kaffe! Ta et glass vin ved et flammende enormt bål i fjæresteinan, sammen med gode venner.
Nå venter vi på nordlyset som vil flamme over himmelen….
Er det rart man savner livet!
Alle mine bilder blir tatt fra huset. Men jeg kan iallfall rusle litt utenfor det på gode dager. Sitte i en stol en liten stund. Plukke den siste jordbæra som rakk å bli moden før snøen kom…
Jeg er glad jeg har utsikt! Til himmel og fjord og fjell.
Jeg er glad jeg bor et sted med veldig lite stress! Lite lyder!
Men når jeg ser alt det du fotograferer blir jeg helt dårlig av lengsel sørover igjen
Det jeg likevel kan si om livet er at ME har gitt meg en uventet glede!
Jeg har funnet roen! Jeg tar meg i å glede meg over mange ting,…at jeg har en god seng, jeg har flere faktisk! Snakk om variasjon i hverdagen!
Jeg er 52 år og barna er flyttet ut. Så jeg har ikke ansvar.Jeg har en snill mann! Han elsker meg, naturen og pusen og det hele!
Jeg har hjemmehjelp! Nav har vært kjempefine mot meg. Det står en diger VAN utenfor her som jeg har fått fra dem nettopp. Snart monteres rullestolheis og greier!
Jeg har fritak for setebeltebruk, så jeg kan ligge i bilen.
Nå er det bare om å gjøre å bli så bra at jeg tåler vibrasjonen i bilen! Det gjør jeg ikke ennå. Men det kommer!
Jeg har en sterk tro også, og det fryder meg! Gode venner! SÅ jeg teller ofte gledene mine!
Og så er jeg flink til å tenke at det KUNNE vært verre!
Og det er lite sannsynlig at jeg skal falle på isen og brekke foten!
Jeg kan umulig bli overkjørt av en bil!
Joda, ME er ikke uten fordeler…
Jeg hadde aldri sett dine flotte bilder heller, uten ME! Så aldri så galt!
Nå skravler jeg i vei! Skal gi meg nå. Jeg som egentlig burde holde meg langt unna pc`n. Den suger kreftene ut av meg. Det får så være! Noen rampestreker får gå.
Ha det så bra som mulig da, Kari!
Vi snakkes! Forsiktig klem fra Vigdis.
Å, nå lo jeg godt! “Jeg kan umulig bli overkjørt av en bil!” Det er så godt med slik galgenhumor enda så fortvilt som det er!!
Jeg har ikke vært så ofte nordover. Jeg var på Svanhovd i Pasvikdalen midtvinters en gang for forferdelig mange år siden. Når du forteller slik, får jeg så lyst til å komme nordover på sensommeren/høsten! Snøspurven har jeg ikke sett annet enn på bilder. De er sikkert nydelige. Og å ligge utpå å fiske….. Ååååå. Molde er forresten ikke langt unna der jeg har min ene barnefot, Tingvoll kommune ca tre mil nærmere Kristiansund enn Tingvoll sentrum. Den andre barnefoten min har jeg i Tønsberg, der vi bodde til jeg var ferdig med ungdomsskolen. Kysten, eller egentlig fjorden, er en av de tingene jeg savner her jeg bor nå. Men jeg trives så godt at det ikke er et vondt savn.
HA! Fritatt for setebeltebruk! Sykehuset ville sende meg hjem liggende sist gang jeg var der nå. Jeg kunne nemlig ikke stå opp enda, men hjem skulle jeg. Sykebil fikk jeg ikke – det var for dyrt. Så de ville at noen i familien skulle hente meg. Jeg nektet plent. For jeg mente at det ikke er lov å ligge i personbil. Da er man jo ikke i setebeltet! Legen påsto det var lov, og at jeg jo hadde setebelte fordi om jeg lå! Hun var skikkelig irritert på meg. Jeg sa at jeg nekter å la noen av mine pårørende ta det ansvaret. Så de skulle ordne taxi. Jeg krevde da at de sjekket ut lovligheten av å ligge. Jeg hadde IKKE tenkt å bli trillet ned til en taxisjåfør som likevel krevde at jeg satt. Humre. Legen frådet nærmest da hun gikk.
Men ikke sant? Man har ikke lov til å ligge i bil (uten fritak)? Treffer man en bil da går man jo trekkspill inn under alt som heter belter som henger i lufta, og ender opp under dæsjen (i mitt tilfelle ville det vel tilogmed blitt i pysjen) – akkurat der bilen krønsjes av kræsjen….
Jeg er forresten veldig glad for at du har fått fritak fra bruk av setebelte! Ble litt revet med av legeirritasjon der… Jeg synes ikke leger kan sende folk hjem på den måten.
Vi lette forresten etter campingbil da jeg skulle søke om støtte til bil. Så jeg skulle få mulighet til å stoppe nårsomhelst og ta meg gode hvilepauser. Men jeg fikk avslag på støttesøknaden. Dvs – jeg fikk vedtak på at jeg fylte alle kriterier for å få støtte, men siden det ikke gikk buss utenfor døra vår kunne jeg ikke få… Forstå det den som kan…
Nå er jeg mye bedre, så jeg klarer meg godt med den bilen jeg har. Jeg kjører lett selv også. Så hold motet oppe, akkurat som du gjør! Det er ettogetthalvt år siden jeg søkte. Nå er alt annerledes når det gjelder akkurat den biten, hvertfall
Hmmm…
Moro det her!
Var det du som fortalte om en fæl opplevelse med smerter osv og at du fikk smertelindring…og holdt på å si til legen at han var pen???
I så fall skal jeg fortelle deg noe morsomt i morra!
Setebelte…å ligge med det på er livsfarlig! Hørte en patolog fortelle om at folk nesten får revet av seg hodet i kollisjoner når de ligger i setet med beltet på… Så det var lurt du nekta!
Jeg fikk enkelt fritak hos min lege. Han er veldig forståelsesfull. Nå!Og siden jeg ble kjørt hjem av sykebil sist hos tannlegen, er det jammen bra med egen bil og rullestol.
Jeg håper inderlig jeg en dag kjører selv igjen jeg også. Jeg elsker å kjøre bil. Jeg elsker egentlig så forferdelig mange ting! UÆH!
Når jeg fikk VAN er det fordi jeg først fikk vedtak på kl 2 bil. Spesialtilpasset Vito eller Caravelle.
Men siden det jeg trenger mest er hvile, og det bare er en smal brisk i de bilene, ba jeg om å få kjøpe bil selv. Det hadde de ikke venta. Hvis jeg var sikker kunne jeg da gå ned til kl 1 bil, og da har de et maksbeløp på 144 000 kroner, og det fikk jeg!Jeg brukte “bare” 100 000 forresten.
Det lønner seg dårlig å kjøpe bil selv når man kan få en spiller ny en, men jeg må kunne ligge godt. Chevrolet starcraft har et flott baksete som blir seng på et øyeblikk.
Der skal jeg ligge som prinsessa på (fj)erten!
Men vet ikke helt om jeg har lov til å ligge bak under selve kjøringa. Men i forsetet kan jeg ligge. Det vi skal gjøre er å lage skikkelige seler bak, sånn at jeg blir trygg hvis vi skal kjøre korte turer.
F.eks fem min. tur til legekontoret.
Jeg tåler ikke den lille turen nå…
Forandringene hjelpemiddelsentralen må gjøre med heis osv koster dem bortimot 100. 000. Så jeg føler meg priviligert.
Nav kom hjem til meg og fylte ut søknadspapirene for meg!!!
Men det er vel kanskje fordi alle kjenner alle her, og de vet jeg har vært sengeliggende i årevis.
Forrige uke skrev jeg takk i avisa til NAv. Hun jeg satte navnet på ringte meg og takket veldig for det. De får jo mye pepper…
Jeg har syklet fra Molde til Tingvoll! Ung jente i TRESKO!IQ-test burde vært standard!!
Hadde gnagsår i rumpestumpen lenge da, gitt. Var hos slekt av venninna mi, de hadde en fantastisk fin gård. Husker ikke hva de het.
Jeg flytta fra Molde for godt i 1990.
Nei, nå må jeg slutte. Jeg har ikke noe Facebook greier eller sånt, så et her var moro for meg. Ser alle de som leser innlegg her også mine innlegg?
Bare lurte!
God natt må jeg vel si. Men er du lurere enn meg, sover du allerede…..
Vigdis.
Det er så godt å høre om gode opplevelser med NAV! Og flott av deg å skryte av dem offentlig. Ikke rart de blir glade
.
Iiik – sykle fra Molde til Tingvoll var litt av en bit – hvertfall på tresko. IQtest burde kanskje vært standard (humre), men tenk på alt man hadde gått glipp av
Hei igjen.
Så spennende da, med garving av elgskinn, dere er jammen tøffe som prøver. Det må være et tungt arbeid.
Gleder meg til å høre hvordan det går og kanskje se det når vi kommer neste gang
Hei!!
. Så gøy at du synes det er spennende.
Jeg tenkte på deg, og lurte på om du leste bloggen nå
Skrapingen var tungt arbeid, så der klarte jeg bare å hjelpe til i småøkter. Men resten har egentlig ikke vært så tungt når vi er flinke til å ordne arbeidsplasser og ta oss nødvendig tid.
Et mindre skinn er nok likevel mye lettere. Så får man utholdenhet til å være enda mer nøye med skrapingen og vaskingen. Det hadde jo vært gøy å fått til noe hvor baksiden er ordentlig pen, slik saueskinnene deres er. Disse førsteforsøkene våre vil nok få litt – hrm – villmarkspreg(?) på baksiden. Eller kanskje ikke… Det gjenstår å se når vi har skrapt vekk grøten igjen
Ja, dere skal jo få se resultatet når dere kommer neste gang
Dere må jo komme ganske snart nå.
Stor klem!
Hei Kari!
Jeg har en rettelse !
Det er godt mulig for en ME-pasient å ramle på isen og (nesten) brekke foten!!!
Det har jeg prøvd i ettermiddag, og det gikk så fint! Å greie å ramle på isen, mener jeg!
Jeg skulle bare utenfor huset og lufte tullhauet, og satte meg litt utenfor og pustet inn frisk luft. Men så var det så deilig, så jeg ruslet bort til garasjen fem meter unna, og så ….
BAMBI på isen!
Ikke visste jeg at det var is der! Men det var det, og langt om lenge landet jeg med ene foten vridd. Nå gjør det vondt i hele benet! Blå er jeg også.
Vel, skal man være glad man er i stand til å rusle noen meter, eller var alt tryggere før???
Jeg får vel bare være glad for at mitt elegante fall ikke skjedde på en bilvei, for jeg har jo tidligere skrytt av at jeg sannsynligvis ikke kommer til å bli overkjørt av en bil så lenge jeg har ME….
Ellers er det interessant å følge med noen av diskusjonene rundt omkring, særlig hos tante Grønn. Men jeg er litt overrasket, fordi jeg trodde at det ville bli mer våpenstillstand mens vi venter på XMRV-resultatene.
Ha det best mulig da! Og hold deg på bena!
Iiiik. Det høres vondt ut! Håper foten ikke blir altfor vond! Slike vridninger kan sitte i lenge. Men det er vel slik at de fleste ulykker skjer i hjemmet, er det ikke? Så da ligger vel de husbundne dårlig an… Humre.
Det er mye interessant å lese om nå, ja. Jeg faller nesten litt av, jeg. Gleder meg til at det kommer en test, så man får stadfestet eller avkreftet viruset. Men tror nok det kommer til å bli en stor diskusjon etterpå også. Hva med alle de som ikke har viruset? Har de da ME, eller er de feildiagnostisert? Hvordan forholde seg til det? Feildiagnose er jo også veldig alvorlig. Det vil jo sannsynligvis si at folk har en eller annen annen sykdom, som kanskje burde vært behandlet for lenge siden. Eller finnes det flere typer ME? Jeg kjenner jeg blir litt lei meg og sliten og småsint av alt som er for tiden. Men jeg er nok ikke helt i form heller, og da kommer jo alle disse følelsene litt høyt opp i dagen.
Dette viruset setter liksom alt i et perspektiv. Det er så alvorlig at det er lett å se at MEsyke med viruset har blitt feilbehandlet. At det har skjedd en skammelig ignorering, latterliggjøring, mistenkeliggjøring – ja rene overgrep etter min mening – av en gruppe alvorlig syke mennesker. Og så får man jo resten også i perspektiv. For de som ikke får påvist viruset er jo like syke! Og hva med dem – de er ignorert, latterliggjort og mistenkeliggjort like mye – i tillegg til evt å være feildiagnostisert. Hvem skal ta imot dem når de faller igjennom? Hva feiler dem? Enda mer som ikke er oppdaget? Eller sykdommer som burde vært oppdaget, men ikke ble det fordi legene har undersøkt for overfladisk og satt dem i en bekvem bås?
Det er spennende med dette viruset, men jeg tenker mer og mer på at det ikke er oppdagelsen av viruset som er løsningen når det gjelder å behandle syke mennesker på en ordentlig måte her i landet. Det største problemet etter min mening er fragmenteringen. Og at ingen egentlig tar ordentlig ansvar. Man møter sjelden samme lege to ganger på sykehus. Mange prøver er overfladiske (eller tatt feil), og det tas store beslutninger på bakgrunn av dem. Fastlegene har ikke noen påvirkningskraft i forhold til spesialister. Eller fastlegene er selv proppen i systemet. Mange pasienter blir stemplet og dermed nesten avvist senere i utredning. Og når saken utvikler seg, får helsevesenet ikke tilbakemeldinger som gir noen virkning. Man finner jo ikke samme legen igjen når ting tar en ny vending! Alt er litt trist, egentlig.
Tusen eksempler på leger som har tatt feil, har man. Og ingen å rapportere det til. Jeg har prøvd. Prøvd å si det til den neste legen. Og denne trekker bare på skuldrene og sier “jeg er ny her” eller “hun har sluttet” eller “sier du det (med et skuldertrekk)”.
Jaja – det var dagens hjertesukk. Nå får jeg prøve å overstyre kroppen min og komme meg igang med lykken
. Heldigvis er det frost i bakken, så det duger ikke å grave seg ned.
Hei Siri
Det er fenomenalt trivelige dyr.
Så flott at dere har fått dere hest
Og lykke til med håndballcup i juni. Det er sikkert morsomt å være med. Jeg har vært på håndballsamling i Selbu en gang. Jeg var med naboungene, men mitt mål var et litt annet enn å se jentene score mål…. Jeg hadde nemlig hatt en svært uheldig saueavvenning på den ene jakthunden min. Istedet for å bli avvent sau, ble hun avvent jegere med hund. Det fantes jo nemlig mange av den sorten der avvenningen skulle foregå. Og hun må ha hatt tankene mer på dem enn på sau mens hun ble avvent. Senere var det slik at ved et hvert arrangement der man samlet en gjeng jegere med hund (slik som prøver og utstilling, og forsåvidt jakt – hrm) så ble hun vettskremt. Så jeg dro på cup for å se om hunden generelt var redd for alle slags forsamlinger. Men neida – skrikende unger med familier, fløyter, familiehunder, band med horn og trommer …. alt det der tok hun på strak labb. Hun gliste hele bikkja, faktisk. Så den avvenningen hadde da vært spesifikk nok, den
Sau var imidlertid litt interessant fremdeles.
Vel. Det var jo et apropo. Dere må kose dere på cup, og hvis dere får noen minutter til overs er det bare å stikke innom oss.
Klem
Har hatt egen hest i snart 5 år nå. Verdens søteste islending. Men det er kun jeg som er hesteinteressert i denne familien.
Kan prøve å stikke innom i løpet av cup-helga. Det hadde vært koselig. Kampene må jeg nok få med meg (og brøle meg hæs på sidelinja…), men det skal visstnok være noen arrangementer i tillegg som kun er for ungene. Disco muligens. Da må vel mor skygge banen…
Hei Siri
. Vi har hatt Pippo i omtrent 3 år, den andre i litt mindre enn to og den tredje er ett år på lørdag. Islandshest er herlige hester. Den ene venninnen min holder på mye med islandshest. Vi tenkte på det som hest nummer to, men så fant vi Carmen og falt pladask. Og jeg må innrømme at jeg har blitt fullstendig shetlandsponnyfrelst.
Du er rene veteranen i forhold til oss, du da
Så gøy hvis du får til å komme innom, da! Har du mobilnummeret mitt fremdeles? Hvis ikke så kan jeg sende deg det på epost. Så kan du jo bare ringe for siste-beskrivelse når du eventuelt får det til. Det blir kos å se deg.
Send meg gjerne mobilnr pr mail. Tror jeg har det, men – just in case…
Kjenner mye islandshestfolk, kanskje vi har felles kjente.
Ha en god helg!
Klem fra Siri
Nummer er sendt
Ha en riktig god helg!