Nå er det midt på natten, og vi er aldeles ferdig til jul. Litt sene i år, siden vi har lett etter det aller minste. Juletrefoten for eksempel. Den var så borte som det gikk an å bli. Til slutt, iført hodelykt, fant jeg den i en kasse på kvisten. Den lå sammen med paraplyene…
Så skulle jeg endelig sette meg ned og puste på littegrann. Julegleden rislet inn sakte men sikkert, og jeg hadde begynt å tenke på sengen. NÅ var det ikke mer som skulle gjøres.
Da kjente jeg plutselig det søkk i magen. Jøje meg! Jeg hadde glemt å sette ut grøt til nissen!! Det kunne jo gått aldeles galt. Tenk – første julen på gården, og så glemme det aller viktigste!
Nå har det seg slik at det er litt spesielt med nissen i år. For det første er jeg jo ikke helt sikker på om det er nisse eller nåså på gården. Og for det andre inviterte jeg jo med Brannan-nissen på flyttelasset, men jeg er aldeles ikke så sikker på om han ble med. Så for sikkerhets skyld har jeg tidligere i dag sendt en sms til de nye Brannan-beboerne hvor jeg skrev noe slik som dette:
Jeg er ikke sikker på om nissen har blitt med oss. Så jeg lurer på – dere har vel husket å lage grøt til ham? Sånn i tilfelle han er igjen, mener jeg… så er han altså vant til å få grøt natt til juleaften. Servert på låvebrua.
Og så fortalte jeg at her i gården har jeg funnet det nødvendig å ta visse grep. For kanskje har vi nisse. Og kanskje har vi nåså. Og da gjelder det å helgardere seg.
Vel, det som var langt fremme i tankene på dagen, ble nesten glemt på kvelden.
Men nå (når jeg endelig kom på det igjen!) så har jeg gjort følgende:
Jeg har servert en skål grøt – med smørklatt, sukker og kanel selvfølgelig. Og i tilfelle…. bare sånn i tilfelle, så har jeg satt ut en skvett med brennevin. Riktig nok med smakstilsetning av typen “jegermester”, men nåså jager jo nisser så det må vel være ok.
Ikke at jeg VIL at han skal jage nisser altså. Men jeg vet jo bedre enn å tro jeg kan endre noens iboende eh nåsåskap…
Jeg tenkte jeg skulle sette det i skogkanten. Men så ble jeg litt usikker. Tenk om Brannannissen har fulgt med likevel? Da er det jo ikke sikkert han vil gå så langt fra huset. Så jeg satte det på trappen. Etterpå gikk jeg att og frem på gårdsplassen, litt rådvill og usikker på om jeg hadde gjort rett. Men tilslutt lot jeg magefølelsen bestemme. Joda – jeg tror det er en god plass å bli servert enten man er tilflytta nisse, gammel-og-godt-innbodd nisse eller nåså.
Så i morgen vet vi om vi har nisse eller nåså!! Nissen rører ikke alltid grøten. Det har jeg erfart. Så om grøten ikke er borte, trenger ikke det bety at nissen ikke er her. Men jeg kjenner det nok på godfølelsen. Om det føles riktig som jul i morgen, så ble nissen fornøyd. Men nåså? Ja nåså klarer jo ikke å ligge unna brennevinet. Så HAN kommer til å avsløre seg. Er brennevinet borte, så er det nåså her. Og er brennevinet i god behold i flaska – ja så er han ikke her.
Jøss, dette blir en spennende natt!!
Hvordan jeg skal skille på Brannan-nisse og Godt-innbodd-nisse, vet jeg ikke. Men om de våkner uten julefølelse på Brannan i morgen, så har nok nissen fulgt med oss. Uansett blir jeg sikkert jublende glad uansett hvilken nisse det er!
Ha en riktig god jul, alle sammen!!
(ps – jeg kommer sikkert innom med rapport i morgen)
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
Nåsån deres er nok den heldigste nåså i verden.
Nissen og
Ser frem til rapport
Sov godt!
Ok – her er den ene konklusjonen: Det er ikke nåså på gården. Brennevinskvetten var ikke rørt.
Men nisse? Vel, grøten varheller ikke rørt. Men som sagt, det trenger ikke å bety at det ikke er nisse her. Og jeg våknet med julestemning. Så det er jo et godt tegn. Meeen, jeg våknet også med migrene. Hva kan det bety? Var det mye bråk ute mens jeg sov i natt? Mellom nynisse og gammelnisse…? Neeei. Jeg har vel egentlig kommet til at det sikkert ikke betyr noe annet enn at jeg var litt for lenge oppe i natt. Så – siden jeg våknet med julestemning, så ER det sikkert en fornøyd nisse et sted.
Migrenen var snill og reagerte på medisin, så jeg kom bare litt sent igang med dagen, forresten. Og det første jeg gjorde var å gå ut for å sjekke på trappa.
Og altså, alt sto som før. At han ikke spiste julegrøten kaaaan bety at han er litt sky enda. Eller – om det er Brannan-nissen – at han hadde det så travelt med å bli kjent på ny gård at han ikke hadde tid til grøt. Eller om dem er to (je’ tar dom alle) – at de ikke ble enige om hvem som skulle få grøten.
Humre. Jeg får vel svaret utover året, og så blir det spennende å se hvordan neste år blir. Jeg lar forresten for sikkerhets skyld grøten stå ut en natt til. Hvis det var travelhet som gjorde at han ikke spiste, så synes jeg han skal få en sjanse til. Det verste jeg vet er at noen rydder vekk maten min bare fordi jeg har så mye å ordne og herje og stelle med at jeg ikke får satt meg til bords…
Kjære Kari.
Jeg ønsker deg en GOD JUL!
Jeg er litt sein med julehilsen, men det er fordi jeg har hatt det så travelt. Jeg fikk min mor på 90 på besøk og det er nett som å ha fått et barn til. Det tar alltid litt tid før hun faller til ro og vi finner rytmen i dagens gjøremål sammen. Men det er en glede for meg å få ha henne her og stelle og dulle for henne.
Nå har jeg lagt alle, og huset er koslig pyntet og det er godt med litt ro og egentid før jeg legger meg.
Måtte drikke opp akevitten også, skjønner du og da tenkte jeg at jeg skulle titte innom nettvennene mine…
Er glad for at jeg har blitt kjent med dere.
Ha en fin romjulstid, Kari.
mvh. Alva
Hei Alva!
Jeg er glad for å ha blitt kjent med deg også! Ha en riktig fin romjulstid!
Klem fra Kari
Godt nytt!
Jammen bra migrenen var snill også.
Smart å la grøten stå litt lenger. Vi hadde nye rutiner i år, og vi ble nokså sene ift hva vi er vant med. Det er fort gjort å komme i utakt med maten når det er mye nytt. Heldigvis fikk vi mat allikevel.
Ja, ikke sant! Det ER vanskelig når rutinene blir endret. Selv for nisser.