Idag var vi en tur på stranda.
Jeg var så lykkelig at det sildret langs ryggraden.
Og jeg lette etter den hvite stenen. Jeg fant ikke “den”, men jeg fant en hvit sten.
“Den”? Den har jeg blitt minnet på av Glama og Tordenlill. “Den vita stenen” var verdens mest spennende serie da vi var små.
Og så ble jeg gående å tenke: hva skjedde med den hvite stenen mon tro? Ble den bare kastet i gresset når filmen var ferdig? Jeg kunne ønske at hovedpersonene beholdt den. Og at de fremdeles sender den seg i mellom hver gang den andre har gjort noe helt spesielt for å fortjene den.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
Så fine bilder!
Så god ut å ha bena i vannet
Mmm, det var herlig. Lunket helt inne ved land, men iiiskaldt når jeg vasset et stykke utover. Det var veldig langgrunnt, og jeg trodde jeg var tøff nok og gikk litt langt. Så når det begynte å verke i leggmusklene gikk det fossende fort innover
Trodde jeg skulle få panikk der en stund, og kom til å begynne å springe til jeg plantet nesa i sanda der inne i ren American Funnyest stil. Men så var det brått lunket igjen, og jeg fikk puste (i leggene også).
Hehe – var sikkert litt av ett syn. Jeg ble våt langt over knærne, og prøvde å heise buksene mer og mer som om jeg hadde skjørter, men det gikk jo ikke..
Oooja, det er godt å miste taket på det å være voksen innimellom.
Det ser skikkelig deilig ut
(selv om løpingen og fallet ikke høres mye deilig)
Hvis stenen havnet i gresset er jeg sikker på at noen andre har den nå. Slike blir ikke liggende lenge. Så fint det hadde vært om den fortsatt ble sendt til den som fortjente den.
Ja, ikke sant det hadde vært fint?
Hvis noen mottar den vita stenen – så si ifra! Det er en gunst, som må feires
Kanskje det er med den hvite stenen som med ringen i Ringenes Herre (bare ikke så skummel da). Den blir alltid funnet og båret videre
mmm – det ville vært veldig lekkert