Ute i naturen med mye tid til overs

Lurven pusen kommer seg sakte men sikkert. Han sliter litt med den ene foten enda. Vi håper inderlig den kommer seg.

Enn så lenge må matmamsen være med på tur, så vi kan føle oss trygg på at han ikke roter seg opp i mer trøbbel. De første dagene humpet han i rett linje ut fra gården, og forsto ikke helt at han ikke var like god til bens som før. Men nå har han tatt ned territoriet sitt til det er rimelig overkommelig (både for matmamsen og for ham selv), og koser seg med småturer rundt gården. Han holder godt øye med at matmamsen holder seg trygt i nærheten.

Det blir mye tid til overs for oss – følgesvennenene. Katte-brødrene klatrer og leker. Jeg blir stående å se meg rundt på alt som er spennende rundt oss.

Ekorn og ikkeno’ kamera
Idag traff vi ett ekorn. En riktig vakker skapning. Først satt den høyt i en furu og spiste. Den kastet ned alt som ikke passet på menyen, til og med en stor pinne. Jeg sto og så på den en stund, og så tuslet kattene og jeg videre. Men da hadde ekornet blitt oppmerksom på oss. Den fulgte oss fra tre til tre lenge, mens kattene svinset nysgjerrig rundt trestammene og myste oppover til de fikk kink i nakken. Lurven la seg til på en liten høyde og fulgte interessert med.

Til slutt satte ekornet i en rasende skvatring. Jeg svarte så godt jeg kunne. Det er forferdelig morsomt å imitere låtene til forskjellige dyr man møter. Midt i all skvatringen min traff jeg visst noe han forsto, for plutselig ble han stille et stund og jeg kunne nesten høre han tenkte. Så kom det en siste rasende tirade, og han forsvant. Gudene vet hva jeg “sa”. Kanskje at jeg hadde glemt kamera, så det var ingen vits i å posere?

Ikke bare flaggermus kan henge oppned
Noen meter utenfor granskogen ble vi stående en evighet under ei bjørk. Så jeg begynte å studere det grønne løvverket. Og der oppdaget jeg en liten krabat til.

Den hadde festet seg riktig godt under et bjørkeløv, og lå der og dormet. Vel, lå og lå… Den hang opp ned, og brydde seg ikke stort om tyngdekraften. Jeg hentet kamera, dro forsiktig ned greina, og foreviget den lille skjønnheten. Mon tro hva akkurat denne skal bli?

I kveld har jeg lett litt i en oversikt over norske sommerfugler i denne databasen, på siden lepidoptera.no og på en vakker oversikt over larver av lepidoptera i Nord-Europa her.

Den hadde en vakker blå strek langs ryggen, mørke flekker langs sidene og vakre små, nesten gjennomsiktige “ben” som stakk frem under kroppen. Si ifra om dere finner ut hvem den “skal bli” (humre – jeg ga opp å lete)

Men egentlig, som alle oss andre er den ikke bare hva den KAN bli. Den er hva den ER.

Innimellom gresstråene
Det er en stor opplevelse å være ute i naturen med mye tid til overs. Mens Lurven lå og luktet på gresset begynte jeg å titte på det yrende livet som fantes overalt. Edderkopper og fluer i gresset. En svart skogsnegl som ikke var fotogen i det hele tatt (snegler (Agder naturmuseum og botaniske hage.)) Jeg satt på kne en stund og så på den, mens jeg mintes en barneopplevelse der vi matet svart skogsnegl bak i hagen. Med brødsmuler. De gapte over smulene med store hvite munner.

Like bortenfor skogsneglen står frøkapsler og er bare dekorative etter at de har tømt sitt livgivende innhold rundt seg.

Har du tenkt på at bær er søte som en strategi for å få oss til å hjelpe dem med å spre frøene? Noen bær har frø som tåler at de går gjennom tarmsystemet til pattedyr. Andre foretrekker at fugler spiser dem, fordi de tåler deres fordøyelsesystem bedre. Da har de gjerne en strategi (smak) som tiltrekker fugler og ikke pattedyr. Jeg fant en kjempefin side om frøspredning her.

Men de gule blomstene som sto på andre siden av stien… De skal vi ikke forske og grave i, ei heller gi navn i dag. Det er viktig noen ganger at man bare nyter, uten å tenke så mye…

Skjer det ikke mye i skogen der du går?
Når man er ute i skogen slik, kan det hende man ikke ser noen dyr. Da er det morsomt å se etter spor og sportegn. Man kan for eksempel kjenne igjen ekornets gnaging på konglene. Når ekornet har vært på færde får konglestengelen et frynsete utseende fordi ekornet rykker kongleskjellene ut. Konglen ender i en spiss, og det ligger masse kongleskjell på bakken under der ekornet har sittet og spist. En mus spiser litt annerledes på en kongle, slik at den får en avrundet ende. Konglestengelen ser glattere ut fordi musa gnager av kongleskjellene. Og spiseplassen er mer skjult.

Det er mangt man kan lese av restene av en kongle. Og av mange andre ting i skogen. Les mer om spor og sportegn her.

Jeg håper dere koser dere like mye som meg