–
Vilje begynner å bli stor, og det har skjedd store endringer med henne. Man kan se at hun begynner å bli lys. Hun er hva man kaller avblekbar skimmel, etter hva jeg har lært. Alt dette er nytt og spennende for oss. Det vil si at hun var født mørk, men kommer til å få flere og flere hvite hår for hver hårfelling til hun blir hvit. Hun har allerede fått veldig mange hvite hår, og ser grålig ut.
Vilje er veldig vakker, synes vi. Og det synes hun selv også. Hun er en liten primadonna, og mener hun kan gjøre det meste av hva hun selv vil. Når vi sier at det ikke er riiiiktig helt slik blir hun forundret. Og så blir hun fornærmet og går sin vei.
Det skal bli veldig spennende å begynne med dressur etter hvert. Foreløpig får hun lære at det ikke er lov å sparke eller bite, at vi skal kunne ta på henne over alt og løfte benene og ta på grime. Det er utfordring nok så lenge, synes vi. Og det er et stykke igjen til mål. Matfar kommer gjerne lenger enn matmor. Matfar er en klar favoritt hos Vilje.
Vi presse ikke på så mye, men prøver å rette oss litt etter de store hestene. De tvinger henne sjelden til noe, og har bare såvidt begynt å irettesette henne når hun gjør noe galt. De synes hun er en baby, og da lytter vi til det. De store hestene er jo våre beste lærere.
De lærer forresten Vilje en hel masse omkring samhandling med mennesker også. Når vi gjør noe med Vilje som hun ikke liker og hun prøver med hele kroppspråket sitt å skrike til de store hestene at “de er slemme, de er slemme, hjelp, ta dem!”, så viser de andre henne med hele kroppsspråket SITT at det ikke er farlig og at vi har lov til å gjøre slik. Så om Vilje steiler og springer i sin slosskamp med oss (som da vi måtte sjekke sårene hun hadde på mulen) står gjerne moren og spiser ved siden av, uten å rikke på et øre.
Men om noe virkelig ER skummelt, da går de voksne hestene mellom Vilje og farligheten. Jeg ville ikke vært den som gikk inn for å skade Vilje, for da hadde jeg nok fått smakt at hun har mektige omsorgshester rundt seg.
Det Vilje er best til er foreløpig å springe. Hun springer av glede, av trass, i lek og på alvor. Nesten alle følelser kan uttrykkes ved å springe. Fort, fort, fort og fortere enn fortest!
Hvordan kan man unngå å bli forelsket i henne?
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)