Akkurat når man sitter og tenker at nå er midtsommeren forbi og sola har snudd for lengst, får man gjerne aha opplevelsen av at sommeren nå er på sitt beste. Bærene er ekstra søte når man putter dem i munnen. Det er maksimalt frodig. Eplene vokser så fort de kan så de skal rekke å modnes før vinteren.
Dyreungene begynner å klare seg selv. Bare noen få av dem er småtasser enda. I stærkassen vår ligger et kull med tårnseilere. De tar seg god tid i redet. De skal fly et langt liv når de kommer på vingene. Tårnseilerne lever det meste av livet i luften.
Lurven er ikke lenger overrumplet av at kroppen ikke vil være med. Han humper ut på tur et par ganger om dagen. Matmor følger våkent etter, med en fjøskrakk i neven så hun kan hvile iblant. Vi er et underlig par. Men nå begynner Lurvens siste bakfot også å få igjen førligheten. Snart vil vi ikke se tegn til at han var lam i halve kroppen for en uke siden.
Men han blir fort sliten, og nyter å sitte litt sammen med de andre dyrene for å bare se livet tusle rundt ham iblant. Mon tro om han selv noengang var i tvil om hvorvidt han kom til å bli frisk igjen? Jeg tror ikke det.
Kyllingene har blitt store nok til å få gå på tunet. De kaster seg overlykkelig over blomsterbedene og finner ny jord å sandbade i. Det er spennende å utforske verden utenfor hønsegården. De finner et skilt og skakker på hodet:
- Hva står det, matmor?
- Joda, dere er på rett vei. Det står chicken crossing.
De klukker og bruser med fjæra. Om nebb kunne forme et smil, så hadde de garantert smilt fra øre til øre. Hun er merkelig den matmora deres, som tror høner kan lese.
Og midt i det hele kommer elgen (filmsnutt). Han tusler inn og ut av skogen. Napper en munnfull her og en munnfull der. Han bryr seg ikke stort om at det yrer av fremmed dyreliv og menneskeliv bare noen meter unna. Han tygger og glor. Man kan se AT han tenker, men ikke hva.
Naboen kjører en tur forbi med traktor. Han ler av elgen som ikke blir redd, og hilser til høyre og venstre. På både folk og okse. Vi hilser og gliser tilbake. Elgen spiser raigrass så vommen er stor og blank. Mon tro om han vet at det er naboen som står for gildet? Sannsynligvis gir han blaffen. Skaperverk er skaperverk og gress er gress. Elgen kjenner ikke de tekniske detaljene, og har heller ikke tid til å lære slikt. Han har det travelt med å nyte livet.
Det er en vanlig sommerdag, og lykken smiler til oss. Vi smiler mette tilbake.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
