Da vi var småtasser fantes det ikke dvd eller for den gangs skyld vhs. Men hjemme hos oss hadde vi et lite filmfremvisningsapparat. Et slikt hvor du trer inn en rull med film og så rrrr-rrrr-rrr ruller det film. Når du var ferdig hadde hele filmen rullet seg over på en annen spole.
Vi hadde bare noen ytterst få filmer. Og de ble spilt om igjen og om igjen. Den jeg husker best var Disneys The Tortoise and the Hare (haren og skilpadden).
Når det var filmtid, gikk hele familien inn i soveromsgangen. Det var en lang gang, med dører til fire soverom og bad. Der rigget foreldrene mine opp filmfremviseren og filmlerrete. Og når vi lukket alle dørene ble det mørkt og spennende. Det ble en egen verden med et eget felleskap mellom oss der både voksne og barn satt på gulvet mens filmen tellet seg ned: 5-4-3-2-1.
Og etterpå måtte vi se hele filmen om igjen, BAKLENGS. Nåde den mamma eller pappa som prøvde å spole tilbake filmen uten at vi fikk med oss hver minste lille snutt av baklengsflygende harer og skilpadder.
Tenk så lett det var å underholde oss! Og så rolig alt var… Det var ingen som spratt opp og fant på noe annet midt i filmen, og vi fulgte intens med fra begynnelse til ende – ja helt til kameraet var demontert og filmlerrete rullet sammen igjen.
Det var familietid.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
