Igår fikk vi endelig mor og barn ut på beite en tur. Carmen, som gikk så følltung at vi til slutt hadde lyst til å støtte henne opp, har endelig “fått igjen” kroppen sin. En tur ut byr på masse rom å sprelle i! Vilje følger etter så godt hun kan, og får grei beskjed om å holde liiiiitt avstand når mor strekker på beina 
Vilje bruker litt tid innimellom til å tenke hard over alt som beveger seg, mens hun trener på kvinnelig sjarmerende øyevippeblafring
Men tilslutt handler det endelig litt om Vilje – og om alle mystiske ting som finnes innen rekkevidde av fire meter fra a’ mor.
Etter at hun hadde dratt med seg mor på 3 viltre fluktforsøk utenfor gjerdet, avsluttet vi første beiteslipp med høy til mor og pupp til Vilje i god og varm stall (med stooor plass til å leke).
Kvelden vår gikk deretter med til å spekulere på hvordan vi skal holde frøkna innenfor gjerde .
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
